Byen har over 500 skreddere. Trenger jeg egentlig si mer?
Jeg skal være forlover for Erin når hun gifter seg med Staffan og brukte selvsagt muligheten til å få sydd meg kjole til den anledning. Etter å ha blitt forsikret om at ”we can make anything for you” betalte jeg depositum og krysset fingrene. Resultatet 24 timer senere var grusomt. Kjolen passet på ingen måte, det eneste de hadde klart var å bruke stoffet jeg hadde valgt ut. Sjeleglad for at jeg ikke hadde bestilt flere plagg her utrykte jeg min såre skuffelse. Nye mål ble tatt og kjolen sendt tilbake til skredderen. Litt av en start med andre ord.
Anja derimot har vært langt heldigere enn meg. Det ser ut som om Anja faktisk er prøvedokken til samtlige skreddere her i Hoi An. Alle varer som henger fremme i butikken passer nemlig perfekt. Dette har selvsagt resultert i at Anja har kjøpt alle kjolene som de selger her, og venter nå spent på en 5-6 invitasjoner til ulike ball i løpet av våren :) Elisabeth har lagt planer for vinteren og har fått sydd seg tidenes kuleste kåpe. Knall blå, A-form til knærne. Dette blir garantert en ”head-turner” i Oslo denne vinteren!
Hoi An er en skikkelig koselig liten landsby. Smale gater med butikker (les skreddere) tett i tett. Gamle trange hus som ser ut som om de har vært der siden tidenes morgen. Nede ved elven sitter det kvinner og menn som tilbyr det båttur og gamle kvinner som poserer på bilder for en slant med penger. Bare et kvartal fra hovedgaten finner du komplett stillhet og tomme bygninger, antakeligvis fordi alle som bor der er på jobb i turiststrøket.
Anja og jeg leide oss sykler og syklet ut av byen mellom rismarker og nedslitte bolighus. Vietnamesere virker på meg som et generelt avslappet folk. De sitter foran husene sine, med stabler av frukt, flettekurver, brød, nudler, eller diverse merkelige gjenstander som de selger. Gamle damer sitter med rulletobakk og nyter de siste dagene av livet. Scootere med to voksne og 2-3 barn puttrer forbi oss langs veien. Barn som vinker og roper ”hello” og som smiler og ler dersom du svarer på engelsk. Skolebarn i uniformer lager en skarp kontrast til de voksne som er i kledd store løse skjorter og trekantede rishatter. Mange går også med munnbind. Vi trodde først at det var på grunn av forurensning, men ei Kinesisk jente som vi traff i Halong bay forklarte at det også er for å beskytte seg mot solen. Her i sørøstasia er det, som i Kina, status å være blek. Derfor går de aller fleste med heldekkende kjær selv om det er over 30+.
Vi syklet helt ned til China Beach som var et av de mest brukte ”dropp-” stedene for amerikaneren under Vietnamkrigen. Stranden var herlig lang og folketom. Akkurat det vi hadde gledet oss til i løpet av de siste ukenes besøk til storbyer.
Den siste dagen i Hoi An besøkte vi et stort marked skjult under lave presenninger. De solgte alt mulig rart. Alt fra ferdigkokte retter til grønnsaker vi aldri har sett før og interiørvarer som får deg til å ønske at du skulle ta lastefly hjem neste dag. En ting er ihvertfall sikkert. Om du noen gang skal til Hoi An, så reis dit med tom koffert! Et hett tips er også å bla igjennom diverse moteblader og finne den latterlige dyre kjolen som du alltid har hatt lyst på. De klarer nemlig å lage alt. I mitt tilfelle tok det tre dager, men så ble kjolen perfekt også!
Nevnte jeg at Anja sendte hjem 7kg til? ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar