Guangzhou

 

Hvordan finne frem på landsbyga. Få en kineser til å skirive ned setinger som. "Jeg vil ta bussen til Feliail".  

Siste by i Kina. Guangzhou, også kjent som Kanton, er verdenskjent for maten sin, og skulle liksom være et fint utgangspunkt for å besøke landsbykina på dagsturer. Nu vel. Eventyrlystne som vi var slang vi oss på en buss, grytidlig om morgenen for så å ta en båt oppover langs eleven innover på landsbygda. Båt sa du? Nei det er bare en båt, og den gikk kl 0800. Nå er klokken 10.00. Joda Lonely planet, dere burde kanskje ha nevnt at det bare var en båt i døgnet.

Så da sto vi der da. To norske jenter midt i en liten kinesisk industriby. Her er det ingenting å se, med mindre du skal starte en bedrift og vil komme i kontakt med noen fabrikker. Vi vandret gatelangs på jakt etter noe å spise og endte til slutt opp i lobbyen på et hotell. Vi mimte noe om lunsj og ble geleidet inn i restauranten der vi pekte oss frem til et måltid. Vi endte opp med noe innebakte greier som var helt nydelig!

 Under lunsjen fikk vi den geniale ideen om at vi kunne bruke dagen på spa. Etter nok en runde med miming og instruksjoner fra hotellet vandret vi nedover gaten til vi fant noe som kunne likne på et masasjeinstitutt. 6 rosakledde kineserer så på oss med store øyne mens vi bestilte. Vi fikk nakke- og ansiktmasasje  som var kjempedeilig. Sjokket kom imidlertid etterpå.
Herregud! Du ser ut som et spøkelse! Oh yes. Blir man smurt inn med krem i Kina kan du banne på at det er en eller annen form for blekningsmiddel eller hvitningspulver i det.  Da vi kom ned i resepsjonen utbrøt den ene jenta som jobbet der; "You are so beautiful." Det eneste svare som fallt oss inn var; "We're so white!"

Vi holdt oss i Guangzhou resten av dagene. Det har vært helt utrolig varmt! Typisk 33+ og mer.  Noe som har gjort byvandring til en heller klam opplevelse. Jeg tror likevel vi har dekket det meste av det som er vært å se i Guangzhou; Shamian, folkeparken og Qin Ping markedet.

Shamian er et lite område med bygninger og parker fra kolonitiden. Stilen er typisk fransk/britisk og det er utrolig hyggelig der. Det er nesten rart at det er i samme by som resten av GZ zom bare er utrolig industrialisert. På Shamian fant vi et institutt som drev med diverse innen masasje og kinesisk medisin. De kunne fiske alt fra brukne ben til nyreproblemer, muskelknuter og forstoppelse. Dermed tok vi sjansen igjen. Vi bestilte fotmasasje og fikk fotmasasje, skulder -arm- og ryggmasasje og tre retters lunsj for 70 kr. Ikke verst!

Folkeparken var som en miniutgave av Himmeltempelparken i Beijing. Her satt de lokale og spilte kort, drev tai chi, slappet av og lekte med hverandre.

Qin ping var generellt fascinerende. Det er utrolig hvordan man kan ha et kjøpesenter med 500 butikker der alle selger nøyaktig samme produkt. Rett utenfor hvoedporten til Qin Ping fortsatte markedet nedover en lang smal gate. De hadde mye av det samme som i kjøpesenteret, men i tillegg hadde de en del levende ting. Etter å ha sett skorpioner, skilpadder, fisk og høner, samt en del katter i bur turte vi ikke gå lenger ned i gaten. Vi hadde rett og slett ikke lyst til å finne ut hva de hadde på enden.

Anja og jeg begynner forresten og tenke litt for likt. Det er nesten skummelt. Vi avslutter hverandres setninger, nynner på de samme sangene og foreslår de samme tingene. Jeg tror vi trenger ny innput snart!

Anja er snart komplett forvandlet til kineser. Forløpig har hun fått kinesisk hårklipp, har lært seg å spise med pinner og bleker ansiktet på daglig basis. Nei nå må vi skynde oss ut av kina! Vietnam here we come!


Noen ekstra bilder... =)