Irkutsk, Listyanka, Baikalsjøen

Vi ankom Irkutsk veldig tidlig på lørdag. Heldigvis hadde vi møtt en del gutter som også skulle av i Irkutsk så vi slapp å vandre helt alene i mørket. Chris og John fra Storbritannia var ekte gentlemen og fulgte oss til Busstasjonen selv om de selv skulle være i Irkutsk. J Bussturen ned til Listvyanka var veldig interessant. Det kjentes egentlig mest ut som om vi var på en berg-og-dal-bane. Hver gang det kom en nedoverbakke gav sjåføren full gass på den lille utdaterte minibussen sånn at vi skulle komme oss opp den neste bakken.

 

Ved Baikalsjøen var det ganske dødt en lørdag morgen kl 0800, og med kald sur sibirsk vind ble første pri helt klart å finne et sted å bo. Etter 4 dager på toget var vi også veldig klare for en dusj! Gjestehuset vi bodde på var kjempefint og lå oppi en trang dal. Vi spanderte til og med på oss dobbeltrom, deilig!

 Etter en dusj og en hvil vandret vi nedover Ul Chapeva og kikket på alle de små falleferdig husene med utrolig fine dekorerte vinduer. Det virker som at vinduene er det viktigste på huset til gjennomsnittsrusseren i Sibir. Nå hadde sola fått tak og Baikal lå skinnende foran oss. Egentlig lignet landskapet ganske mye på det norske. Vi vurderte båttur, men det blåste fremdeles ganske mye så vi nøyde oss med en tur på markedsplassen.

På fiskemarkedet kjøpte vi røkt Omul og lokalt brød. Omul er en fisk, sånn hvis du lurte J Deretter tok vi med oss hele stasen ned på stranden og spiste lunsj. Det var utrolig deilig å ha en dag helt uten planer ved Baikalsjøen. Vi fikk til og med et glimt av et russisk par som giftet seg og som danset på bryggen.  På kvelden prøvde jeg Blinys med kaviar. Det var utrolig godt og kan anbefales på det varmeste!

 

Morgenen etter fikk vi servert en deilig russisk frokost der vi bodde, og etter en frokostlur ble vi sittende ute i solen og kose oss i et par timer før vi vandret ned til byen igjen. Vi utnyttet konferansehotellets trådløse nettilgang (gratis) og sjekket både nyheter og mail før vi spiste litt mer omul og satte kursen tilbake til Irkutsk.

I natt har vi sovet på togstasjonen i et såkalt ”resting room.” Dette er et slags oppgradert venterom med sofaer og TV. Man betaler ca 10kr pr person pr time for å ha det komfortabelt. Det var utrolig deilig i stedet for å sitte nede i ventehallen på stålbenker. Toget vårt gikk kl 05.18.

Så nå er vi altså tilbake på jernbanen. Vi passerte Ulan Ude for en halv time siden. Neste store happening er grenseovergangen fra Russland til Mongolia. Det sies at det skal ta veldig lang tid så vi er litt spente.

Uken i Russland har gått utrolig fort. Russland var ganske annerledes enn jeg trodde. Det sterkeste inntrykket er nok hvor utrolig lite engelskkunnskaper folk her har. De fleste skjønner ikke engang ord som ”water”, ”time” og ”how much.” Jeg hadde lært meg flesteparten av de russiske bokstavene på forhånd og det var veldig lurt. De aller fleste gatene er godt merket, så hvis du kan lese skit og har et kart er det ganske greit å finne frem. Det har også vært utrolig greit å ha en parlør, ikke så mye for å snakke, men fordi den inneholder nyttige setninger som man kan vise frem , som for eksempel ”når må vi være ute av rommet”. Folke er også hyggeligere enn jeg hadde ventet. Det er mange som har kommet bort til oss for å prate. Når vi sier at vi ikke kan russisk, snakker de litt saktere og bruker en hel del kroppsspråk, uten at det hjelper noe særlig 

De offentlige bygningene er Russland er også veldig vakre og godt vedlikeholdt. Det skal også nevnes at alle er minst 50-100 år gamle. Det virker ikke som om de har bygget noe nytt i Russland på en stund. De små landsbyene som vi kan se fra toget består av små falleferdige trehus med blikktak.

Det første toget vi tok var veldig moderne, mens det vi tar nå tror jeg er fra 50-tallet. Alle trikker og busser vi har sett er veldig gammeldagse og nedslitte. Russerne som vi har møtt drikker virkelig like mye som fordommene skulle tilsi. Alexander som vi delte kupe med for eksempel, hadde drukket 5 øl før klokken var 12. Men de fleste er hyggelige og bedagelige likevel. På det første toget kom vi borti en soldat som hadde vært i krigen i Tsetsjenia. Han var helt ok på formiddagen men utrolig ekkel og innpåsliten på kvelden når vodkanivået ble for høyt. Heldigvis hadde vi møtt mange europeiske gutter som hjalp oss å holde han unna. Alexander sørget også for at han holdt seg unna kupeen vår.

Alt i alt likte jeg russland godt og kunne tenke meg å besøke det igjen. =)