Beijing

Endelig fremme i Kina! Nå har vi virkelig fått vår dose av tog for en god stund. Vi sa hade til Calle og Pontus (eller Polle og Cantus som vi kaller dem) på stasjonen og krysset fingrene for at det var lett å finne frem på metroen. Kineserne er langt flinkere enn både mongoler og russere når det kommer til informasjon på engelsk!  De fleste skilt og metrokart hadde både kinesisk og engelsk tekst. 

Happy Dragon, hostelet, var fullt. Vi hadde tatt kontakt med dem på forhånd, derfor skaffet de oss rom ved ”sister-hotel” som lå like ved. Dermed ble vi innkvartert på hotell til prisen av hostel. Hærlig!

Rett ved hotellet vår ligger det forresten en liten sjappe som selger kinesisk snacks på pinne...

Nå er det klart for juleshopping! Shop til you drop er veldig reelt i Kina. Markedene er helt enorme og alle roper og skriker. Folk kommer og henter deg i en butikk og drar deg med til sin egen. Dessuten må man prute. Ikke bare litt men MYE! Begynn på 10% av det de sier, og Aldri aldri aldri betal mer en halvparten av utgangspris. Pengene flyr virkelig når man er ute og handler her, det er nesten litt skummelt. Jeg synes perlemarkedet var det beste, silkemarkedet ble litt vel intenst. Vi ble litt lurt i starten, men øvelse gjør mester! Nå er nesten alle julegavene kjøpt og sendt med båt til Norge, håper det kommer frem!

Den første dagen dro vi til Himmel-tempelet. Dette er en stor park der folk driver med Tai chi, spiller spill, sparker ball, synger og danser og mye, mye mer. Det var kjempegøy å bare vandre rundt og se på alle menneskene. Vi besøkte også selve tempelbygningene. Den kuleste var definitivt den med ”hviskeveggen.” Rundt tempelet var det en rundt mur (Tempelet i midten og muren rundt på tegningen.) Dersom man sto langs muren på hver sin side av tempelet og hvisket inn i den, kunne man høre det på den andre siden. Det virket faktisk utrolig godt! I tillegg så var det lett for oss, siden vi var de eneste som snakket norsk, og dermed lett kunne sile ut samtalen fra alt skvalderet. 

Anja og jeg er forresten en turistattraksjon i oss selv her i Beijing. Folk tar bilde av oss hele tiden. Noen tar bare snikbilder, andre vinker oss til seg og vil veldig gjerne ha oss med i bilde. Som for eksempel disse kinesiske jentene.

Vi har også besøkt Tiannanmen som er en stor åpen plass, med div monumenter på bla Maos mausoleum som var stengt. Vi får visst ikke med oss disse daue folka. Tiannanmen ligger rett forran den forbudte by.

Den forbudte by var veldig fin, de driver og renoverer den så mye av malingen er helt ny. Byen var også enorm! Det var veldig kult å se, men man blir også lei av å traske rundt der, alle bygningene er jo kliss like. Den fineste delen av den forbudte by er den lille parken som ligger lengst unna inngangen. Her er det masse små koselige ”hytter” og store eksotiske trær.

Selvfølgelig har vi også besøkt Muren! Vi dro sammen med en amerikaner, Josh, som vi traff på hostellet. Det regnet lett mens vi var på muren, men det var egentlig greit =) Det betydde nemlig lite folk! Jeg har faktisk bilder av den kinesiske mur uten et eneste menneske! Opp til muren var det bratt og langt, men det var utrolig fin utsikt der oppe i tillegg til at muren er veldig imponerende i seg selv!

 The gost of the wall. Både med og uten multikulturelle slektninger. 

Den siste dagen besøkte vi Lama tempelet. Nei det inneholder ikke lamaer, men har blitt brukt av Dalai Lama. Det var tusenvis av mennesker der som kom for å be. Templene var kjempefine og alle inneholdt diverse statuer som man ba til, gav frukt til og brant røkelse for.  

I tillegg til sightseeing og shopping har vi også vært på Kong fu-show. Det viste seg faktisk å være et teaterstykke som handlet om en gutt som kom til tempelet for å lære om Buddha og Kong fu. Det var til og med på engelsk =) Her knuste de både mursteiner og stålstenger på hodet og brystkassen. Veldig kult. 

Den siste kvelden i Beijing dro vi ut med noen av gutta som vi traff på toget i Russland. Vi festet som ekte kinesere, nemlig på karaokebar. Karaokebarene her ser ut som hoteller, med lobby og resepsjon. Her leier man  et rom med karaokeutstyr og har et privat party. Er nesten litt som singstar hjemme i stua =)

Beijing er en kjempefin by! Det er rent og trygt i gatene, en hel del severdigheter og besøke, og uendelige shoppingmuligheter. Jeg vil virkelig anbefale Beijing for alle som ønsker seg en eksotisk storbyferie. Vi hadde bare 5 dager, men kunne lett hatt 5 til. Hit kommer vi garantert å reise tilbake, da med tom koffert! 

Mongolia

Å ja, grenseovergang tar tid. Laaaang tid. Hvis du har et prinsipp om at du heller ikke gir fra deg passet så kan du ikke reise med toget. Vi fikk noen papirer som vi skulle fylle ut, deretter forsvant både papirer og pass med en russisk grensevakt. Hun var borte i vel 4 timer mens tollpersonalet gikk igjennom toget med hunder og det hele. Det var ikke noe skummelt eller ubehagelig, men det tok utrolig lang tid.

Det er også veldig frustrerende å sitte å vente, uten passet og uten å ane hvor lenge man skal vente eller hva som skjer. Men passene kom tilbake og vi fikk reise videre. Det var det derimot ikke alle som fikk. Et Nederlandsk par hadde gjort noe feil med visumet sitt, og måtte pent gå av toget. De fikk ikke forlate Russland. Etter det vi hørte fra noen andre nederlendere ble de sendt tilbake til Ulan Ude (Russisk by ved baikalsjøen) der de måtte betale en bot, samt kjøpe nytt visum før de fikk reise videre.

Anja og jeg kom til Ulan Baatar (hovedstaten i Mongolia) tidlig på morgenen. Det første som møtte oss var en bunch med reiseledere som reklamerte for nettopp sin tur, og som kunne kjøre oss til sitt hostell. Jeg insisterte på at vi skulle gå innom et sted som var anbefalt av Lonley planet, og derfor trasket vi av gårde fra stasjonen. Dette stedet viste seg imidlertid å være stengt. Senere fant vi ut at eieren hadde lagt ned og skulle selge lokalene… Jaja.

Vi endte til slutt opp på Bolods guesthouse. Bare timer senere hadde Bolod fikset minisbuss med sjåfør, soveposer, tykke jakker og mye mer. Vi møtte en Italiener på hostelet, Claudio, som ble med oss på turen. Deretter bar det ut i det Mongolske slettelandskapet. Mongolia er stort. Stort flatt og støvete. Det var definitivt første inntrykket. Den asfalterte veien varte i ca en time før vi svingte ut på sletta. Hopetitten hompetatten har fått en helt ny mening 

Mongolia har også utrolig mye hester. Overalt langs veien gikk det flokker med hester og gresset. Det var også enorme flokker med geiter. På lang avstand kunne det se ut som horisonten på en by, men når du kom nærmere så du at det bare var tusenvis av geiter. Vi har også sett ørner og falker. Jeg har brukt kikkerten utrolig mye! Det er noe jeg virkelig anbefaler å ta med til Mongolia!

[Bilde av telt]

Begge nettene ute på sletten sov vi på gulvet hos nomadene. Nomadene bor i runde hvite telt som heter ”Ger”. Gulvet = bakken og var en hard og kald opplevelse. Midt i Ger’en er det en vedovn som både varmer teltet, og er komfyr. Om natten fyres det ikke. Brrrrrrrrrr.

De fleste nomadene her holder hester og geiter som husdyr. Geiter for kjøtt og hester for transport og melk. Yup hestemelk. Faktisk ikke bare hestemelk som sådan, men heste-te, heste-youghurt, tørket heste-youghurt, heste-krem og heste-kaker. Jeg tror vi har fått i oss nok hestemelkeprodukter for en livstid. Og nei, hestemelk er ikke godt. Det er veldig salt og har en generelt stram smak. Anja er kjempeglad i det og ønsker seg det til jul. ;)  

Vi besøkte tre familier. Rett innenfor døren på den første familien lå det et avkuttet sauehode og en bøtte med flådde muldvarphoder. Vi begynt å bli litt bekymret for middag, men før vi rakk å tenke for mye fikk vi servert hestete og en kopp hestemelk. Familien skulle en tur til byen, så det endte opp med at vi lagde mat selv. Vi hadde med oss en del mat som vi kjøpte før vi dro fra Ulan Baatar. Det kom en hel del folk på besøk fra naboteltene. Ingen av dem kunne engelsk så det ble en del miming. Vodka er forresten like populært her som i Russland, og vi skålte oss inn i natten. Morgenen etter slaktet de en geit, og sendte med oss litt geitekjøtt videre på turen.

Hvis noen lurte på hvordan gjeter så ut ppå innsiden så vet dere det nå ;)

Den andre familien var mye yngre og hadde en liten sønn på 3-4år. Igjen fikk vi te så fort nesen var innenfor dørstokken, akkompagnert med hestekaker. Denne familien var mye mer renslige en den første og de hadde en veldig koselig innredning.  Til lunsj spiste vi geitekjøttet fra den forrige familien i en slags pastasuppe. Det var faktisk veldig godt. Til dessert fikk vi geitefett og hesteyoughurtkaker. Yum. Vi fikk også se på at de melket hester.

Etter enda en runde med melk gjorde vi oss klare for å reise videre. Til vår store forferdelse ville sjåføren vår helle ut den siste literen av ferskvann på 5L dunken for at den skulle bli tom. Dette var veldig overraskende. Du skulle tro at folk som lever under forhold med så dårlig tilgang på rent vann ikke ville sløse på den måten. Men jo da, han sa at han skulle gi dunken til familien. Vi fikk helt over mesteparten av vannet på mindre flasker før resten havnet i den tørre jorda. Sjåføren gikk inn i Geren med dunken mens vi ventet i bilen. Etter 5 minutter kom han ut igjen, med 5 L hestemelk… Jippi.

Den siste familien var den yngste og absolutt mest moderene. De hadde bodd i byen da de var yngre, og det var masse bilder av dem rundt om kring i teltet. De hadde to små barn, et spedbarn og en 4-5åring.  De hadde også kuer i tillegg til hester. Vi fikk servert en god mongolsk rett med noe nudelaktig og kjøtt til middag. Til frokost fikk vi den samme retten, varmet i melk.

Nettene var som sagt dødskalde. Hvis ikke Bolod hadde gitt oss vinterjakker og soveposer tror jeg vi hadde frosset i hjel. Siden det var så kaldt våknet jeg kjempetidlig om morgenen. Da jeg kom ut av teltet var de i full gang med å melke kuer. Mannen i huset vinket med bort, og gav meg en bøtte og en ku. Jeg fikk det faktisk til, men jeg tror de synes det gikk litt for langsomt for de lo en hel del, og tok over etter en liten stund.

Etterpå lot vi kalvene drikke en stund før vi jaget hele flokken bort fra Geren og ut på slettene for å beite. Da kuene hadde gått spredte vi kubæsjen rundt for å gi næring til jorden.

Det har vært kjempespennede å besøke nomadene. Det er utrolig å se en kultur som lever så vidt forskjellig fra oss selv. De er også veldig gjestfrie, vi har jo bodd hos helt vanlige familier, ikke gjestehus eller noe slik. Vi møtte noen få andre turister og alle de fortalte at de hadde sovet i Gerer, men i en egen gjeste Ger ved siden av familiens Ger. Vi sov på gulvet inne hos familien begge nettene. De kan ikke noe engelsk, så komunikasjonen består i smiling, miming og peking. Sjåføren vår kunne bittelitt engelsk men ikke så mye.

På vei mellom gerene har vi kjørt gjennom mye flott landskap, her tror jeg bilder kan forklare bedre en ord.

I tillegg til Nomade-familier har vi besøkt noen ruiner fra Gengis Khans tid og et budhist tempel gjemt borte blant noen små fjell. Her var det en liten suvernirbutikk som solgte masse mongolske ting. Anja kjøpte seg tøfler og jeg kjøpte en ny lommebok.

Claudio, italieneren, er også en artig type. Han og sjåføren var et skikkelig radarpar, som på minimalt engelsk fikk frem både det ene og det andre. Claudio har også en tendens til å vandre av gårde ut i ødemarken, og ikke komme tilbake på en to-tre timer. Når han først kom tilbake var han i ekstase over en sopp eller litt dun fra en ørn. Vi besøkte også en nasjonalpark med villhester. Disse hesten ble re-introdusert på 80-tallet (tror jeg) etter å ha vært utdødd i vill tilstand. Denne hesterasen regnes som stamfaren til alle nålevende hester.

[hest i kikkert]

Den siste dagen stoppet vi ved noen sanddyner. Her leide vi kameler og red en tur. Kameler er utrolig kule dyr. Det var kjempegøy å ri på dem. Min kamel sang hele veien. Han hørtes akkurat ut som hvalen i ”Finding nemo”. Vi stoppet ved et ”vannhull” der kamelene, i følge guiden, fikk kamelvodka. Det kan hende at det stemmer for kamelen min begynte å snuble litt etter det stoppet. Kameler er også veldig glade i mat. Vi passerte små trær som de gledelig tok en jafs av dersom de fikk sjansen. Jeg fikk også styre kamelen min litt selv, men jeg tror han skjønte at jeg var uerfaren. Det sekundet jeg fikk tøylene spaserte kamelen rett bort til et tre og spiste det. Ikke bare bladene, men hele treet.

Etter to netter og tre dager kom vi tilbake til Ulan Baatar. Vi dro rett ut på en liten byvandring og shoppingrunde for å bruke opp Tugrugene våre og for å få sett litt av hovedstaten før vi reiste videre til Kina. Da vi kom inn igjen var det endelig tid for en dusj. Det er den beste dusjen jeg har hatt i hele mitt liv. Jeg lurer på hvordan nomadene klarer det der ute. Vi så omtrent ikke vann, i hvertfall ikke rent vann, noe som kanskje forklarer den hyppige bruken av melk. Kanskje de bader i melk også?

Det var også fascinerende hvordan klær, som vi syntes var skittende i Russland, pluteslig virket veldig rene nå. Vi graderte klærne våre etter skittenhet før vi pakket dem ned i sekken igjen. De få klærne som hadde vært med ut til nomadene ble erklært grad 5 og pakket ned i pose med varselmerking. Grad 1 Ok, Grad 5 dødelig. Håper vi får vasket litt i Beijing!

Nå sitter vi igjen på toget østover. Neste stopp Kina!! :D