Å forlate Anders på flyplassen var helt grusomt. Når de i tillegg fortalte meg at man må betale $25 i flyplasskatt for å forlate landet ble sorgen komplett. Jeg skulle fly med Airasia som er litt som Norwegian. Du må betale ekstra for bagasje og mat osv. Jeg hadde forhåndsbestilt mat, som jeg fikkk, men jeg fikk ikke noe drikke. Purseren påsto at jeg hadde bestilt uten drikke, men i menyen deres sto det, svart på hvitt, at alle forhåndsbestilte måltider inkluderte drikke. Han måtte riktig nok snakke med sjefen sin, men jeg fikk nå i alle fall den idiotiske teen min.
Da jeg kom frem til Kuala Lumpur regnet det. Jeg hadde jeg selvfølgelig rotet bort adressen til hotellet. Jeg hadde navnet, men selve stedet hadde ingen av taxisjåførene hørt om. Jeg tasset like gjerne inn i lobbyen til det største hotellet jeg så. (Regn, joggebukser, backpacker, forgrått, trøtt… Du kan tro jeg passet godt inn i den lobbyen). Jeg spurte pent om å få låne internett og fikk funnet frem adressen på nytt. For å gjøre en lang historie litt kortere, jeg kom frem.
Flott start med andre ord! Dennis hadde kommet trygt frem dagen før og han og Elisabeth stakk av gårde til en liten luksusøy for å kose seg (masse fine bilder på facebook.) Anja hadde skaffet seg en "ørliten" øyekatarr og våknet deremd som en nyfødt påskekylling med sprengrøde puffy øyelokk og en herlig liten ansamling puss.
Anja og jeg gjorde en minisightseeing i byen og besøkte et grottetempel, TV-tårnet og selvfølgelig tvillingtårnene.
Aper er veldigs søte på avstand, og veldig skummle når de prøver å stjele tingene dine.
Anja tester ut slangeforbien
Sååååå stor!
Dagen etter pakket vi om og dro ut i jungelen. Taman Negara er en av Malaysias nasjonalparker og inneholder verdens eldste regnskog, 130millioner år gammel. Hostellet vårt fantastisk crappy med en do som ikke virket, og en vask som ikke hadde noe rør under. På rommet hadde vi heldigvis en Gekko som tok seg av edderkoppene i hjørnet sånn at vi fikk sove =)
Den første kvelden var vi på jungle night walk. Vi kunne kanskje sett noe, men vi havnet rett bak en gruppe med 15 hylende kinesere og da har dyr en tendens til å skygge banen. Det kuleste vi så var en skorpion og et slags pinnsvin. Vi så også pinnedyr og noen sykt store maur.
Turen endte opp ved en utkikspost som så ned på en liten gresslette der det sto noen jungelrådyr og gresset. Det finnes både tigere og svarte pantere i regnskogen her. Guiden vår fortalte at man kunne se de dersom man overnattet i et utkikkstårn 11km inne i jungelen. Det hadde vært skikkelig spennende, men Anja og jeg alene i jungelen midt på natten? Næææ.
Den andre dagen gikk vi tur mellom tretoppene i 50m høyde på verdens lengste canopy walkway.
Det var en kjempefin tur og kan anbefales for alle! Man er jo langt oppe, men nettet er høyt så det er ikke så skummelt. Jeg skal innrømme at jeg holdt meg godt fast, for det gynger ganske bra, men jeg følte meg veldig trygg på at verken jeg eller broen skulle falle ned.
Etterpå gikk vi opp til toppen av enn liten ås og stirret ut på et grønt av hav gammel regnskog.
På ettermiddagen kjørte vi båt oppover elven til en liten landsby med lokale som bodde i regnskogen. Turen oppover var lagt opp som en ”mini-rafting” og kapteinen gjorde alt han kunne for at vi skulle bli våte.
Regnskogfolket så egentlig ut som vanlige folk, de hadde nemlig vært på markedet og solgt honning og brukt pengene på klær. De bor i små trehytter med palmetak og lever av jakt og sankning. De er semipermanente bosetter. Dvs de har en 5-6 steder der de kan slå leir og bytter rundt mellom de. Leirene ligger ganske nært hverandre og det er bare to grunner til å flytte.
1. finner ikke noe mer mat her.
2. Et av medlemene har dødd.
Når noen dør tar de med seg kroppen langt inn i skogen og heiser den opp i et tre. De tror nemlig at man kommer til himmelen, og hvis man er oppe i et tre er det kortere vei. Så vet du det, i tilfelle du går en tur i jungelen i Malaysia og det ramler et skjelett i hodet på deg.
Nestlederen viste oss hvordan de gjorde opp lid og lagde piler som de bruker til jakt. Vi fikk også lov til å skyte på blink med blåserør, kjempegøy! =)
Kvinnene i leieren var veldig sjenerte og holdt seg egentlig borte fra oss. Det var bare menn og gutter som snakket til oss og viste oss ting. Jeg prøvde å gå bort til noen unge kvinner, men da gjemte de seg bare i hyttene sine.
Guiden vår sa at det gikk an og bo med indianerne (jeg kommer ikke på hva de het på malaysisk)et par dager hvis man ville, og at det var sånn de hadde lært seg litt engelsk. Hadde vi visst det litt før skulle vi helt klart gjort det!
Ellers så har vi vært på båttur til en liten kulp som man kunne bade i og nytt freden og roen i jungelen. Maten har absolutt ikke vært noe å skryte av, vi har fått seig kylling og ris til lunsj og middag og loff og nudler til frokost. Hvis noen andre skal hit så vil jeg anbefale å kun kjøpe buss/båt billett inn i parken og ordne alle turer derfra. Det er mange små hosteller og hoteller og alle tilbyr de samme turene. Prisene varierer enormt! Den ene turen vi tok kostet 80kr et sted og 160kr et annet! Mange av turene kan man dessuten gjøre på egenhånd uten guide.
Vi har selvfølgelig fått oss nye venner og er nå blitt invitert på grillparty med Kenguru på menyen i Melbourne i slutten av november. Kanskje vi rett og slett må besøke Melbourne da?
